Da Figgjo møtte forskningen

At en halvveis tilfeldig bordsetting skulle ende opp som et forskningsprosjekt om matlyst og måltidsopplevelser for personer meddements var det absolutt ingen som forutså da Simmer Vikeså, daværendeadm.dir på Figgjo AS trakk ut stolen for Arna Smistad, den gang dagligleder i Måltidets hus og NCE Culinology.

FARGE OG MATLYST: Christian Vassdal, markedsansvarlig hos Figgjo AS, viser hvordan Figgjo AS presenterer «Porselen for alle». (Foto: Hilde Garlid, Validé)

Men slik gikk det. «Porselen for alle» er i dag et begrep innen forskning på matlyst og måltidsopplevelser, og er blitt kjent og populært blant norske topp-politikere. Forskningsresultatene sprer seg i norsk offentlighet blant annet via eldreminister Åse Michaelsen (FrP) som er på kommuneturné med reformen «Leve hele livet». Ett av hennes budskap er at farge på tallerkenene bidrar til matlyst. Det har hun ikke diktet opp selv. Det er forsket fram.

Forskningsartikkelen som dokumenterer at farger på tallerken gjør det enklere å spise og øker matlysten blant demente, ble i høst publisert internasjonalt. Måltidsforskeren heter Kai Victor Hansen, førsteamanuensis ved UiS og forsker på måltidsopplevelser.

For noen år siden satt Hansen i ivrige diskusjoner om fargevalg og tallerkenformer med Erik Lorange Lindberg, produktutviklingssjef på Figgjo AS. For første gang i sin snart 80 år lange historie skulle porselen, design og dekor fra Figgjo AS være en aktiv part i et forskningsprosjekt.

UTVIKLERE: Forsker Kai Victor Hansen, førsteamanuensis ved UiS og Erik Lorange Lindberg, produktutviklingssjef hos Figgjo AS, har hatt et unikt samarbeid om «Porselen for alle». (Foto: Figgjo AS)

Forskning viser at…
I visningsrommet hos Figgjo AS er bord og hyller dekket opp med et stort sortiment av lekkert porselen. Det aller meste er hvitt, for fargevalgene kan nå tilpasses hver enkelt kunde, men det ene bordet er dekket med Figgjo sitt Capri-service, og disse vises med tydelige fargede kanter.

Christian Vassdal, markedsansvarlig hos Figgjo AS, løfter fram middagstallerkenen med gul og rød kant.

-Det er denne fargekombinasjonen som har vist seg å ha best effekt på matlysten. Fargene kan selvsagt brukes på en hvilken som helst tallerkenform fra Figgjo, sier Vassdal.

De har også lagt farge på kantene til tallerkener som har en tydelig stoppekant.

For i det omfattende designsortimentet til Figgjo finnes det tallerkener som skal få maten til å se ut som det svever eller tapassett som gjør at tungespissen, og ikke ganen, er det som først får kontakt med maten. Figgjo har i årevis vært opptatt av hvordan formene de lager påvirker smaksopplevelser. De har spesialdesignet kopper og kar etter de mest eksklusive ønsker, men at det skulle være spesifikke farger og fargekanter som faktisk øker appetitten blant dem som ofte har mistet interessen for mat; det var det forskningen som brakte til bords.

-Hvordan bruker dere denne kunnskapen?

-Selve designet på tallerkenene er ikke unikt for prosjektet; det er kjente og kjære Figgjo-produkt, men forskningsresultatet har gitt oss en knagg å henge produktet på. Figgjo er kjent for å levere kvalitet med tanke på at våre produkter tåler mye og varer lenge, de er lette å stable, vaske – alle de praktiske tingene som er viktig for institusjoner, kantiner og restauranter. Figgjo velger kvalitet i alt vi gjør, og at vi har bidratt til og deltatt i forskning, støtter opp om det ryktet, sier Vassdal.

-Marthon Tjessem, som er salgssansvarlig for Figgjo i Norden, har vært særlig interessert i denne historien om Figgjo og forskningen, og bruker det aktivt i møte med institusjoner. Men det er ikke slik at vi ringes ned av bestillinger. Dette tar tid, sier Vassdal.

BEDRE APPETITT: – Det er ganske unikt for Figgjo at kundene kan velge farger fra en stor palett selv i små bestillinger, sier Christian Vassdal. Figgjo har i årevis vært opptatt av hvordan form påvirker smaksopplevelsen, men at farger faktisk øker appetitten blant mennesker med demens, er det forskningen som har brakt til bords. (Foto: Hilde Garlid, Validé)

Hvitt og utydelig
Det er mange ting man med logisk sans og litt fantasi kan tenke seg påvirker opplevelsen av et måltid på en institusjon som et sykehjem. Måltidene foregår ofte i åpne rom der lyd, lukt, bevegelser, lyssetting, stemning og temperatur mikses sammen til en måltidsopplevelse. Men at tallerkenene skulle ha noe å si, og på en slik måte at det faktisk gjør utslag på hvor mye beboerne spiser og hvordan de får i deg maten, er det nok svært få innkjøpere av sykehjemsservice som har tenkt på. Før nå.

Et VRI-finansiert prosjekt (Virkemidler regional innovasjon) mellom forsker Christina Frøiland i SESAM og måltidsopplevelsesforsker Kai Victor Hansen og Figgjo AS, skulle gi ny kunnskap om fargefenomenet.

-Hansen startet med dypdykk i litteraturen. Ut i fra kunnskap om personer med demens blant annet fra SESAM, så ble hypotesen som skulle testes ut formulert slik: «Farger ut gjør en forskjell for personer med demens». Via nettverket i kompetanseplattformen «Maten er ikke levert før den er spist» ble både fagfolk og de som representerte brukerne involvert, sier Kari Birgitte Melvær Wiig som er VRI-kompetansemegler og forretningsutvikler i Validé.

KOORDINATOR: Kari Birgitte Melvær Wiig, VRI-kompetansemegler og forretningsutvikler i Validé, har fulgt tett det interessante samarbeidet mellom en gammel industriaktør og forskningen fra UiS. (Foto: Hilde Garlid, Validé)

Artikkelen fra Kai Victor Hansen, Christina Tølbøl og Ingelin Testad peker på flere element som påvirker måltidsopplevelsen for personer med demens på institusjon, men hvite tallerkener hjelper ikke. For folk med demens er hvite tallerkener udefinerbare flater uten begynnelse og slutt. Ulike fargekanter og fargekombinasjoner ble testet, og den gule og røde kanten var den som hadde størst påvirkning på hvor mange som spiste mer, spiste opp maten og klarte å få den i seg uten å søle utenfor tallerkenen.

Lager ikke spesialserier
Men i visningsrommet til Figgjo er ikke «Porselen for alle» et begrep som markedsføres med flagg og faner. I følge merkingen er bordet dekket med Capri-porselen, og de fargerike kantene, som heter Mono og blir malt på for hånd, har ikke fått noe spesiell merking som «demens-vennlig».

-Det er bevisst. Vi har ikke spesiallaget en serie. En fordel med Figgjo er at du kan kombinere, velge og vrake både i design og fargevalg. Det at en kunde kan få 24 deler i en farge spesiallaget for akkurat hans konsept, er unikt levert fra Figgjo. Ingen av våre konkurrenter gjør det, sier Vassdal, og legger til:

-Hva er egentlig «Porselen for alle»? Er det bare for en liten gruppe – eller er det faktisk for alle? Vi selger Capri og fargede tallerkener til de fineste restaurantkonsept og de mest hverdagslige kantiner. Designet er godt, uansett, og da blir det universelt. Så, er det svært nyttig og helt nytt at vi kan bistå institusjoner med forskningsbasert kunnskap om farge, og anbefale noen av våre former for spesielle målgrupper, men som sagt; «Porselen for alle» markedsføres ikke som en spesiell serie, sier Vassdal.

Tingene taler for seg selv. I en monter i trappeoppgangen står Figgjo sin aller første designpris, fra 1969.

-Figgjo35 er fortsatt det mestselgende designet vårt, sier Vassdal.

CAPRI: Merkevaren Figgjo Capri er en klassiker, men fargekantene har en interessant historie. (Foto: Hilde Garlid, Validé)

Kvalitet selger seg selv
Figgjo har forhandlere på alle kontinent, minus Sør-Amerika. 49 prosent av produksjonen selges nasjonalt, resten finner veien ut i verden; med Norden som det næreste og største marked. Men det serveres mat på Figgjo-fat på restauranter i Australia, i Asia og USA, og ihuga Figgjo-entusiaster finnes over alt i verden; enten det er retro-stilen som vekker begeistring eller det er kokkelandslag, verdenskjente matbloggere eller barista som lager fotoshoots med Figgjo sitt service som utvalgte statister.

-For en designer er slikt så kult, sier Vassdal, som har bakgrunn fra klesdesignbransjen med fartstid som sjefdesigner hos BULA og designer hos Kari Traa på Voss. -Jeg skulle jobbe der én uke – det ble 12 år, ler han.

Spesielle seniormåltid har ikke fått sitt egne fotoshoots ennå, dekket opp på «Porselen for alle» – men nå kommer det, også.

-Nortura vil bruke våre tallerkener i sin lansering av spesialtilpasset mat for eldre som vil komme i 2019. De var imponert over at vi hadde vært med i VRI-prosjektet, og spurte om å få bruke våre tallerkener i sitt arbeid med spesialtilpasset mat til eldre på institusjon, sier Vassdal.

LANSERING: I 2019 lanserer Nortura en ny serie med spesialtilpasset mat for eldre. Den markedsføres med de rette fargene, og på porselen fra prosjektet «Porselen for alle» (Foto: Nortura)

Det kjennes på smaken
VRI-midler brukes til forprosjekt, men det er fristende å spørre om den tradisjonelle industribedriften med det moderne og kvalitetsbevisste imaget, har områder de gjerne skulle ha koblet forskning på.

-Det pågår en diskusjon om kaffe, kaffesmak, bønner og … kopper. Baristaer og hobbyforskere verden over eksperimenterer med hvordan kopper og farger påvirker smak og smaksopplevelsen. Vi skulle gjerne sett mer forskning på det feltet. Kristine Ihle har i sin masteroppgave brukt Oslo-koppen vår, der hun blant annet ser på hvilken betydning formen på kaffekoppen har på smaken. Kaffebrygging har jo tatt helt av, og en som er i verdenseliten er Tim Wendelboe med VM-tittel i barista og eget kaffested i Oslo, sier Vassdal.

Tim Wendelboe ble Norges første barista-mester i 2004, har egen kaffeplantasje i Sør-Amerika og nær 60.000 følgere på Instagram Kaffen hans serveres i ekte Figgjo.