Åtte selskap treffer årets blink. De starter nå sin reise mot investeringer og internasjonale markeder.
Hva driver de med?
Kyllingproduksjon, boligbygging, bærekraftstrategier, investeringsanalyse, energiproduksjon, skalering av lokalmat, kunstgressbaner og camping.
Oppramset slik så har disse teamene kanskje ikke så mye til felles, men de har alle minst en av to ting til felles; digitalisering og bidrag til mer bærekraft.
De er også åtte startups som har testet sine løsninger, identifisert kunder, vært i markedet en stund og er klare for å gjøre seg synlige i nasjonale, nordiske og europeiske markeder.
KYLLING: - Innen kyllingproduksjon ligger marginene i gram, sier Tom Reinert Johansen og Pia Gjertsen Prestmo i selskapet Faunus Hub (Foto: Hilde Garlid)
1. Faunus Hub: «Drevet av mennesker, styrt av data»
Domenekunnskapen om kyllingproduksjon er skyhøy i selskapet Faunus Hub. Pia Gjertsen Prestmo er veterinær og kyllingfastlege og Tom Reinert Johansen er daglig leder De kjenner de helseutfordringene til dyrene og bøndenes knallharde marginer innen verdens største dyreproduksjon.
-Kyllingproduksjon er så stort at bare 1% bedre fôrutnyttelse gir millionfortjenester. Det er en sylskarp presisjon i markedet, der marginer ligger i gram, sier Johansen.
Faunus Hub løser utfordringene med å forene det bonden kan, erfarer, ser og hører i kyllinghuset med fagmiljøenes anbefalinger, myndighetenes krav og alt hva data kan gi av mønster, analyser og forslag til forbedringer.
-Det tre verdener snakker sjeldent sammen. Det er her vi skaper verdi. FaunusHub gir støtte både til fagmiljøenes fakta og bondens erfaringer. Løsningene våre testes sammen med forskere, og vi skal tjene penger mens vi lærer og mens vi bygger. Vi starter i Norden fordi produsentene her har høyt kompetansenivå, og de nordiske land har tydelige krav til dyrevelferd. Europa er vårt neste marked, sier Tom Reinert Johansen.
Kapitalbehov: 5 millioner kroner
2. Eigar: «Nøkkelen til et trygt og bærekraftig hjem»
Få vet så mye om hva som skjuler seg i veggene og under baderomsflisene som Rein Ranvdal. Han er takstmann og har lang erfaring som domsmann i byggeskadesaker.
Byggetvistene er mange og kostbare. Derfor bygger Ravndal nå en digital løsning for dokumentasjon fra bolig bygges til hvordan det bør vedlikeholdes. Det sikrer kvalitet, gjør boligkjøp tryggere og øker verdien av boligen ved salg.
-For å fikse problemene må løsningen favne hele livsløpet til en bolig. Når vi kjøper en bil, følger det med en app med detaljert informasjon vedlikeholdsplaner. Når vi gjør livets største investering, har vi skyhøye forventninger til boligen, men lite innsikt og forståelse i hvordan boligen er bygget og hvordan vi skal ivareta verdien, sier Ravndal.
Målgruppen for Eigar er alle som eier en eiendom; private, utbyggere eller det offentlige. Selskapet har betalende brukere i dag, og en pilot gående med en stor eiendomsaktør. Medgründer er Gisle Johnsen.
-Vi er i markedet og håper på ytterligere kommersialisering sammen med strategiske partnere. Kapitalbehov nå er 3 millioner kroner.
BÆREKRAFT: Sara Fossum i Vyve gjør bærekraftrapportering enklere, og frigjør mer tid til å gjøre bærekraft til en verdi i selskapene. (Foto: Kristiane Holta Pedersen)
3.Vyve: «Bærekraft gjort enkelt og lønnsomt»
Sara Anne Fossum har jobbet 5 år som bærekraftansvarlig i Laerdal Medical. Den erfaringen ga henne to viktige innsikter: Gode bærekraftstrategier kan bidra til innovasjon, redusere både utslipp og kostnader – ELLER alt kan drukne i dokumentasjonsarbeid uten annet resultat enn rapporter.
-Dette vil jeg fikse. Bærekraft er et komplekst fagfelt, og bedrifter sliter med implementering. De største hindringene er strategisk forståelse slik at anbefalingene faktisk blir realisert i noe som reduserer utslipp og øker verdien av produkt og selskap, sier Fossum.
Dagens tilnærming er i tillegg manuell og kostbar, og svært ofte overlatt til konsulenter.
-Vyve er et AI-verktøy som automatisere prosessene, og blir organisasjonens bærekraftekspert. Jeg har brukt 10 år på å utvikle metoden som ligger til grunn for Vyve. Verktøyet støtter med kompetanse, med systemer og automatisering, og gir overblikk i det regulatoriske landskapet for bransjene, sier Fossum.
I dag oppfattes bærekraftarbeid som dyrt og tidkrevende. Vi ønsker at det skal bli en drivkraft som redusere utslipp og kostnader og som øker verdiskapningen i industri og produksjonsselskap.
-Ved å forenkle rapportering og analyser, økes ressurseffektiviteten med 80% Det er tid og penger som kan brukes til å jobbe med reelle bærekraftløsninger i bedriftene, sier Sara Anne Fossum som har Aqua Robotics og Lyse på kundelisten i dag.
Kapitalbehov: 3 millioner kroner.
ØRNER: Ross Porter, Dina Camilla J. Wathne og Stian A. Wathne driver et meglerhus som nå utvikler en software for venture-analyser. (Foto: Kristiane Holta Pedersen)
4. Ørn Corporate Venture: «Matcher rette investorer med ambisiøse selskap»
Da vi starter meglerhuset vårt, brukte vi ukesvis på å analysere hvert prosjekt. Vi er spesialisert på små og mellomstore bedrifter, fra startups til vekstselskap, og da er tid penger. Vi lurte på hvordan vi kunne optimalisere prosessene. Nå er vi nede i timer, i stede for uker, sier Stian Wathne, gründer av ØRN Corporate Venture.
Nå utvikler selskapet en software som skal automatisere og effektivisere selskapsanalyser i venturebransjen.
-Lykkes vi med dette, sletter vi nok mange tradisjonelle rådgivningstimer i bransjen, men den tiden kan brukes mer kreativt. Først bygget vi et operativsystem for oss selv, nå bygger vi et analysesystem for investorer hvor vi automatiserer de 25 viktigste byggeklossene for en vellykket business, sier Wathne.
Selskapet hovedkvarter er hos Innoasis i Stavanger, men de har også to medarbeidere i Berlin, to i London og PhD som jobber med maskinlæring.
-Konkurrenter bygger deler av dette, men ingen bygger et operativsystem. Kundene våre i dag er klynger og investormiljø som har stort volum av caser, sier Wathne.
5. Flex2Future: «en gamechanger innen energiproduksjon fra flytende installasjoner til havs»
Energibransjen stempler flytende havvind som ulønnsom energikilde i dag, men Flex2Future henter energi fra tre kilder på en og samme flytende installasjon. Når det høstes energi av både vind, bølger og sol, samtidig som arealbruken til havs reduseres kraftig, da endres regnestykket.
-I dag brukes det mye ressurser på å bygge konstruksjoner som kjemper mot naturkreftene. Vi holder alle kreftene i arbeid, får bedre produksjonsbalanse, bruker langt mindre areal enn bunnfaste løsninger og vi får ned kostnadene på havvind, sier Inge André Espedal, stand-in for Erik Svanes i Flex2Future.
Markedet er gigantisk, og kompetansen finnes lokalt. Verftsindustrien langs hele norskekysten har peiling på havkonstruksjoner, og løsningene er svært skalerbare.
Prototypen av Flex2Future er utviklet ved Rosenberg Worsley, og Einar Tommy Sundal er oppfinneren av konstruksjonen.
-Det er faktisk bølge/strøm som gir flest megawatt, viser våre tester. Hver vindturbin gir 2,5 megawatt, mens den bevegelige konstruksjonen gir hele 4-5 megawatt, sol er tilnærmet gratis krydder og gir 0,2 megawatt. Totalt kan vi oppnå 7 megawatt pr turbin, sier Espedal.
LOKALMAT MØTER HOTELL: Siv Kristiansen i selskapet Day of Week lager en plattform hvor lokalmatprodusenter møter kokker og hotell som ønsker å servere unike matopplevelser. (Foto: Kristiane Holta Pedersen)
6. Day of Week: «Transforming food into local value»
Selskapet Day og Week er den digitale «missing link» mellom lokalmatprodusenter, hotell, kokker og turistbransjen.
Markedsanalyser anslår at de nordiske mulighetene for helårsturisme er verd 1 billion kroner.
-Vi ser nordisk lokalmat som en stor internasjonal konkurransekraft innen turisme. Unike måltidsopplevelser er like viktig som fjord og fjell. Turister vil ha kvalitet, fortellinger og opprinnelse. Nordiske råvarer, produkter og matkultur oppfattes som rent, friskt og med høy kvalitet. Vår oppgave er å koble kjøkken og produsent, sier Siv Kristiansen, gründer av Day of Week.
-Vårt system gir digitale verktøy for innsikt om merkevarer, konsept og menyer som gir opplevelser. Data og teknologi er ganske fraværende i bransjen, og det gjør oss unik og viktig. Kokker er gode på å gi matopplevelser, men de trenger råvarene og historiene. Vi kobler dem med produsentene. Når disse møtes, skjer det også innovasjon og samskaping som igjen gir kraft og vekst. Dette er møter som de etablerte systemene hopper over.
Kapitalbehov. 8-10 mill for skalering
KUNSTGRESSBANE: Selskapet Norfill har et fyllmateriale til kunstgressbaner som har muligheten til å ta av nasjonalt og internasjonalt. EU-lovverket forbyr salg av gummigranulat etter 2031.
7. NorFill: «Vi gjør kunstgress grønnere»
En av verdens absolutt dårligste ideer er å bruke gummigranulat på kunstgressbaner. Det brukes likevel å så store mengder, at disse gummikulene representerer et årlig utslipp av mikroplast til natur og hav på 42.000 tonn i Europa; 6000 tonn bare i Norge.
Dette brytes ikke ned, og er blitt et globalt miljøproblem. Så stort at EU har vedtatt forbud mot kjøp og salg av gummigranulat fra 2031. Men hva er alternativene?
-Her kommer vi inn, sir Jonas Gravdal Ravnås, daglig leder i selskapet Norfill Sports. De har utviklet et 100& biologisk og karbonnøytralt fyllmateriale til kunstgressbaner som er testet for toppfotball i inn og utland, og godkjent av FIFA.
Det biologiske materiale er bjørk. Produksjonen skjer i Årdal i Ryfylke og teknologien preserverer innfyllet slik at det tåler vær, klima og kulde. - Preserveringen sørger for FIFA-standard i hele banens levetid. Banen ryker før innfyllet. Det som derimot havner utenfor banen, i naturen, brytes ned.
-Løsningen vi har i markedet i dag, hadde ikke vært mulig uten partnere som har betalt for suksessfulle piloter, til en verdi av 50 millioner kroner. Pilotene har vært i Norge, England og Sveits, sier Ravnås.
Nylig vant de en konkurranse om «beste innfyll» på kunstgressbaner, og deres første fullskalabane blir i Sveits. -Vi deltar nå i anbud både i Norden, UK og Portugal. Kunstgressbane er et stort marked. Det er 50.000 av dem bare i Europa, og 5000 baner rehabiliteres årlig. Planen vår er 50 baner neste år, og opp mot 1000 baner i året innen 2031, sier Ravnås.
CAMPING: Silje Bjelland og Heidi Uhlgren Gudmestad er gründere av campingbooking-løsningen Campall. (Foto: Kristiane Holta Pedersen)
8. Campall: «One stop Shop for Camping»
Visste du at camping er Norges største turstinæring målt i antall overnatt? Det campes fra nord til sør i landet vårt, av norske og utenlandske turister, men det å sikre seg en overnatting kan være en stor kilde til frustrasjon. Campingplassbransjen er lite digital, og planlegging blir kaotisk og krevende.
Campall har bygget en plattform og et bookingsystem for å bedre reiseopplevelsene. Verktøyet brukes av campingaktørene, og brukes til booking, markedsføring og enkel betaling.
-Vi er campere selv, og dette produktet har gått fra en idé for et par år siden til et produkt som fungerer og har kunder i dag. I 2025 hadde vi 4,5 mill i omsetning, 5000 bookinger via plattformen. Ideen er live, folkens!, sier Silje Bjelland.
Det norske markedet er stort, det nordiske enda større og i EU-regionen omsettes det for 17,5 milliarder i campingmarkedet i dag. Tar vi bare en liten del av dette, er det god butikk.
-Det fungerer, vi skal skalere og vi trenger kapital. Løsningen kan bygges ut til å gjelde leie av båtplasser og til annen type utleie, sier Bjelland.