DiveOpp, et nytt selskap fra UiS-forskning

Hva skal til for at en region lykkes med omstilling? Hvorfor er det slik at noen regioner klarer å få nye bransjer til å gro mens andre feiler selv om de prøver?

Vi er i en tid med transformasjon på flere samfunnsplan. Det kreves at store og tunge bransjer lykkes med å omstille både produkter, forretningsmodeller og ikke minst kompetanse.

Det er logisk at attraktive arbeidsplasser tiltrekker seg folk, med det alene er ikke nok for at en region skal lykkes med omstilling? Det er en rekke faktorer som styrker eller svekker en regions samlede tiltrekningskraft.

Framsnakking, markedsføring, synsing og politisk påvirkningsarbeid er metoder vi er vant til å se i aksjon når det gjelder regionsutvikling, næringsutvikling i byer og bygder, studietilbud og bosetting. Men hva hvis det fantes et verktøy som kunne gi deg fakta, data og analyser som bygger en kunnskapsbasert grunnmur for denne type beslutninger?

Fakta og følelser
Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjon og prorektor for innovasjon og samfunn på UiS, førsteamanuensis Silje Haus-Reve og professor Tom Brökel fra Handelshøgskolen ved UiS, avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring, har utviklet et slikt verktøy.

De bruker datasett og økonomiske modeller for å gi et større kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag og forskningsbasert analyser over utviklingsmuligheter.

Nå har de etablert selskapet DiveOpp AS som på bistår beslutningstakere med å analysere hvilken utvikling- og tiltrekningskraft en region har.

-Hvordan gjøres dette i dag?

-Politikere, myndigheter og næringsliv innhenter fakta, men synser også når de legger sine strategier for vekst eller omstilling. Det settes mange ambisiøse merkelapper på regioner; som energihovedstad, havbruksfylket, kunnskapsbyen, matfylket osv uten den dypeste innsikt i om det er nok folk, rett kompetanse eller stor nok tiltrekningskraft i regionen til å nå slik mål, sier Rune Dahl Fitjar.

HVA GJØR DIVEOPP?: Selskapet tilbyr analysetjenester og forskning til regionsutviklere, myndigheter og næringsliv. (Illustrasjon: DiveOpp)

Livet etter oljå?
-Kan dere gi et eksempel på hvilke analyser dere kan gi?

- Det er en generell oppfatning i Norge at vi har mange ingeniører som går til offshore vind, og at deres ferdigheter kan transformeres til denne industrien. Men det styres ikke av en naturlov. Vi kan gi en mer forskningsbasert forklaring, sier Rune Dahl Fitjar.

Hvor lik er egentlig kompetansen? Er den lett-transformerende blant dem som jobber i olje- og gassektoren i dag? Finnes kompetansen andre steder, og hvor utdannes de rette folkene? DiveOpp lager et kart over de ulike aktivitetene, og vurdere hvor lik eller ulik kompetansen er, hvilke industrier som inngår i denne transformasjonen, og om regionen har annen tiltrekningskraft som gjør det sannsynlig at bransjen vil kunne vokse og utvikle seg akkurat her.

-Det blir som en evolusjonistisk prosess. Hva har du i dag? Hvor stor er sjansen for at dette kan transformeres, hvor er sjansen størst for å lykkes? Vi gjør bildet litt klarere, sier Tom Brökel.

-Konjunkturbarometer er jo populære analyser som myndigheter og næringslivsaktører lytter til. Er DiveOpp i den gaten?

- Konjunkturer er kortsiktige svingninger. Vi gjør bildet større med å fortelle om forandringer over tid. Vi leverer fakta over styrker og svakheter, men også kostnader ved å gå i en bestemt retning. Så blir det opp til kunden å prioritere hva de så vil gjøre, sier Silje Haus-Reve.

-Har dere svaret på hva Rogaland og Norge skal leve av etter oljen?

-Vi leverer ikke synsing eller politikk. Vi tilbyr faktabasert kunnskap; forskningsdrevet og datadrevet, som synliggjør de mest verdifulle mulighetene for et område, sier hun.

Selskapets første kunde er Viken teknologiklynge. Regioner på Østlandet er blitt analysert og nå er det opp til beslutningstakere til å ta innspillene videre. I utgangspunktet er dette et norsk verktøy, for norske regioner, men skalerbart internasjonalt.

- Denne type mulighetsstudier er mer vanlig blant beslutningstakere utenlands. Blant annet blant investorer. Vi har utviklet et nyttig verktøy i rett tid, sier hun.

Forskningsprosjekt blir produkt
Det er et paradoks, men selv ikke Rune Dahl Fitjar, som er professor i innovasjon, så at forskningsprosjektet de tre kollegaene jobbet med kunne ha et kommersielt potensial. Den tanken dukket først opp i samtaler med forretningsutvikler Ole Jørgen Engelsvoll i Validé.

-Det stemmer. DiveOpp startet som et forskningsprosjekt med stor og vitenskapelig nysgjerrighet. Vi forsket og formidlet kunnskap fra prosjektet til beslutningstakere, men jeg må helt ærlig innrømme at vi neppe hadde sett det kommersielle potensialet uten den tette kontakten med Validé. Bistanden fra Validé sin forretningsutvikler har vært uvurderlig i både å vurdere potensialet og finne en god strategi for å utnytte det, sier Rune Dahl Fitjar.