- Vi må lære av oljesektoren. Vi må slutte å være redde for at folk skal tjene penger på teknologi som gjør tjenestene bedre, sa han.
For er det mulig å få gang på helseindustri i Rogaland?
Den offentlige helsesysselsettingen i fylket er stor. Og både forskning og utdanning, sykehus og de kommunale helsetjenestene har høy kompetanse, men når Norce teller opp sysselsetting i helseindustrien, så er den kun på 940 personer (2,5%). Og da jobber 500 av disse hos Laerdal Medical! Rogaland har altså bare ett helseindustrilokomotiv. Spennende initiativ, teknologi og løsninger finnes blant dem som kan kalles «resten», innen bransjer som akuttmedisin, digital helse, farmasøytiske ingredienser, pleie og rehabilitering, ortopedi, tannteknikk og rehabilitering, men ingen har damp nok til å få lokomotiv-status.
Rapporten peker derfor på at aktører og regionen selv må bestemme seg, og satse, skal «nye Laerdals» få sjansen til å vokse seg internasjonalt store.
RAPPORTØRER: Kjersti Vikse Meland, forskningsleder hos Norce og seniorforsker Øystein Fjelldal, Norce, la fram den ferske rapporten på lanseringsarrangement i Innovasjonsparken. (Foto: Hilde Garlid)
Kan bare bli mer
Er det da bare til å pakke ned og si takk for i dag?, spør ordstyrer Tormod Andreassen fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Nei, ikke ifølge rapporten, og absolutt ikke ifølge debattdeltakerne.
-Vi leverer til oljeindustrien, ja, men på bare tre år har vi fått mange nye kunder fra andre bransjer. Bare fortell meg hva dere trenger, så skal vi fikse det, sa Reid Skjærpe, i Aarbakke Innovation. Han pekte på et kun én helsebedrift, Tidewave som lager bevegelige madrasser, har oppsøkt dem for å få hjelp. -Da kikket vi på noen rundballeløsninger, og fant ut av det, sammen, sier Skjærpe.
Han etterlyste møteplassene hvor industriens folk møter, hører og forstår helsevesenets behov. - Før møttes bonden og smeden ved melkerampen. Slik ble Kverneland plogfabrikk til, sa han. - Vi har kompetanse, erfaring og ikke minst skapervilje. Hvordan kan vi skru på det vi har, og sette sykehus og kommuner i stand til å bli for helseindustrien det Equinor har vært for leverandørindustrien i olje og gass? En motor og drivkraft for en næring som vil spenne langt utenfor Rogalands grenser?
ØKOSYSTEM: Anne Cahtrin Østebø, adm.dir i Validé og næringssjef Anne Woie i Stavanger kommune, er blant aktørene i det forskningsrapporten kaller et unikt rogalandsk økosystem for helse. (Foto: Hilde Garlid)
Svakt hjemmemarked
John Peter Hernes er enig. -Det er en kulturkonflikt mellom det offentlig og det private. Oljebransjen har alltid støttet de smarte initiativene, uten å frykte at noen blir rike. Det er veldig bra om noen blir rike. De investerer i bransjer hvor de lykkes. Hvorfor investerer rogalendinger i olje og eiendom? Jo, fordi det er bransjer de kjenner, og hvor de har lykkes. Investorene har lite erfaring med helseindustri, sier Hernes.
DSD har investert i helse-startups siden 2019. -Det er den bransjen hvor vi har minst domenekunnskap, og vi har ikke lykkes godt nok, ennå. Vi har mer greie på maritime næringer enn helse, innrømmer Kjartan Melberg investeringsdirektør i DSD.
Skal startups bli vekstselskap som eksporterer, så må de vise til at de har kunder. Rapporten fra Norce blinker ut «svakt hjemmemarked» som én av årsakene til at helseindustri i Rogaland ikke lykkes i dag.
Komplett økosystem
Rapporten peker på svakheter, men aller mest viser den vei mot muligheter. Særlig én ting blinker seg ut som suksessfaktor i rapporten.
-Regionen har et unikt økosystem for helse som særlig sviver rundt det som skjer på Ullandhaug. Universitet og nytt sykehus, Norges største og eldste helseklynge, testfasiliteter, sterke simuleringsmiljø. Aktører som Validé og EIRA gjør veien kort til akademia, næringsliv, startups, innovasjonsmiljø, industri og næringsliv, investorer og offentlige aktører. Dersom regionen bestemmer seg, så finnes infrastrukturen, sier Kjersti Vikse Meland, forskningsleder hos Norce.
-Helsetjenestene er innovative. I dag løser vi oppgaver på sykehuset på 30 minutter som før krevde 3 ukers innleggelse. Men vi må gjøre mer, sammen. HelseCampus Stavanger er vår samskapingsarena. Dessuten, når de i Bergen sier at vi får noe til i Stavanger, da skal vi lytte. Bergenserne er imponert over Ullandhaugmiljøets måte å dyrke fram løsninger på, sier Eldar Søreide, dekan ved Helsefakultetet ved Universitetet i Stavanger.
HELSEPANEL: Kenneth Austrått, SUS, Anne Cathrin Østebø, Validé. Kjartan Melberg, DSD, Reid Skjærpe, Aarbakke Innovation, Aina Haug, Laerdal Medical, John Peter Hernes, utvalgsleder helse og velferd Stavanger kommune, Kari Holmefjord Vervik, Innovasjon Norge og Eldar Søreide, dekan UiS og Tormod Andreassen, Næringsforeningen. (Foto: Hilde Garlid)
Fem industrisegment
Så hva er konklusjonen fra Norce over mulighet for helseindustri i Rogaland?
«Rogaland har muligheter, men er avhengig av å lykkes med å få frem flere vekstbedrifter og omstilling fra eksisterende næringsliv. Basert på markedsbehov, nasjonal (og i noen tilfeller internasjonal) spiss kompetanse innen industri, forskning og/eller opplæring, og tilgang på kompetanse og arbeidskraft fra regional eksisterende energi, IT og industrinæringer identifisert i prosjektets undersøkelser, utpekes fem industrisegmenter å ha særlig gode forutsetninger for vekst innen helseindustrien i Rogaland: Helseindustrisegmentene akutt medisin og opplæring, ingrediensindustri, IT og digitalisering, AI og digital læring og pleie og rehabilitering har gode forutsetninger for vekst i Rogaland».