CEO: Espen Lea is the CEO at Cemonite AS. (Photo: Hilde Garlid)
SafeRock is a technology based on research from the University of Stavanger. It is artificial stone, that can be used to a safe and sustainable way of permanent plug & abandonment for the oil industry.
The company Cemonite AS was established as Saferock AS in 2019. (They changed the company name in 2024). The technology used in their products, is based on research from Mahmoud Khalifeh and Helge Hodne at University of Stavanger.
The solution can make a huge impact for the worldwide concrete business; not just plugging wells. Concrete is the world's most used building material. On every continent. But cement production is a climate change due to large CO2 emissions. The most important ingredients in concrete are cement, and the world's total cement production in 2016 was about 4.2 billion tonnes. The CO2 emissions from this production are a significant contribution to the climate accounts. The solution of Saferock makes cement by using geopolymer.
- With geopolymer there is no combustion. We use crushed stone from the mining industry. Today, this is a waste product from the industry that creates problems when discharging into the fjord or as landfill. We mix the crushed stone with an environmentally friendly activator that makes the mixture harden just like regular concrete. In this way, we can reduce CO2 emissions by approx. 70 percent, says Espen Lea, general manager of Cemonite AS.
Snøhetta is one of the partners (2021) of Cemonite AS.
The technology is supported by Norges forskningsråd, and the company is supported by Enova, Innovasjon Norge, VRI Rogaland.
Empowered by Validé:
• Validé TTO involved in patenting and commercialization
• Incubator company from 2019
• Investment from Validé AS
• TTO- and businessguide Michel Eid.
• Business developer: Terje Handeland
• Board member: Terje Handeland
• Participates in ITSA Growth in 2019/2020
• VRI funds for research on what requirements the product must meet in order to be approved.
• Investment from Validé Invest I
Betong er verdens mest brukte byggemateriale. På alle kontinent. Men sementproduksjonen er en klimaversting på grunn av store CO2-utslipp. Nå kan en 15 år gammel idé, patent, et PhD-studie fra 2012 og et nystiftet selskap endre betonghistorien.
De viktigste ingrediensene i betong er sement, og verdens totale sementproduksjon i 2016 var ca 4,2 milliarder tonn. CO2-utslippene fra denne produksjonen er et betydelig bidrag i klimaregnskapet.
Uten forbrenning
Sement lages ved å brenne kalkstein sammen med for eksempel kvarts og skifer. Blandingen knuses og varmes opp i store, roterende ovner på rundt 1450 grader Celsius. Da får du klinker som så males sammen med gips og blir til sement. Når kalkstein varmes opp, settes det i gang en kjemisk prosess som kalles kalsinering* hvor CO2 brennes bort fra kalksteinen. Prosessen gir store utslipp av CO2; omtrent 1 tonn CO2 per tonn klinker hvis ingen tiltak gjøres. Oppvarmingen gir også CO2-utslipp. Energikildene varierer rundt om i verden; fra kullfyring eller olje, men utslippene er likevel store.
-Med geopolymer** er det ingen forbrenning. Vi bruker oppmalt stein fra gruveindustrien. Dette er i dag et avfallsprodukt fra industrien som skaper problemer ved utslipp i fjord eller som landdeponi. Vi blander den knuste steinen med en miljøvennlig aktivator som gjør at blandingen herder akkurat som vanlig betong. På denne måten kan vi redusere CO2-utslippene med ca. 70 prosent, sier Espen Lea, som er daglig leder i selskapet Saferock; et selskap som ble etablert sommeren 2019.
-Men vi har jo hørt at betong trekker til seg CO2, og at det derfor er et miljøvennlig byggemateriale?
-Det er riktig at sement i bruk tar til seg CO2, men i produksjon er den helt i toppen på verstinglisten over kilder til CO2-utslipp. Betong i en bygning vil bruke 50-60 år på å suge til seg 30 prosent av den CO2 som ble brukt i produksjonen. Det tar lang tid å regne dette mattestykket helt hjem. Med behovet vi har i dag for å redusere CO2-utslippene i verden, så har vi ikke så lang tid, sier Lea.
Gull av gråstein?
Men la oss likevel ta oss tid til å gå 15 år tilbake. Professor Arild Saasen møtte av en kar som mente han kunne lage betong av gråstein.
- Saasen som nå også jobber på UiS, begynte med noen undersøkelser og bekreftet potensiale i ideen uten at noe mer ble utrettet. Tiden gikk og tematikken dukket først opp igjen i 2012. Sammen med UiS-kollega Helge Hodne ønsket de at en doktorgradsstudent skulle se nærmere på løsningen, sier Lea.
Doktorgradsstudenten het Mahmoud Khalifeh. Han har aktivt forsket og utviklet geopolymer i et forskningsprosjekt som har gått over syv år. Det er denne geopolymeren som det nå er snakk om kan gjøre den alternative betongproduksjonen langt mer miljøvennlig og kanskje endre betongindustrien.
-Mahmoud Khalifeh tok ut to nye patenter. Sammen med Helge Hodne og UiS har han et forskningsprosjekt i godt driv, og som er støttet av oljeselskapene Aker PB og Total. Prosjektet har et budsjett på 6 millioner kroner for å utvikle en brønnsement som kan brukes til å plugge brønner, forteller Lea.
-Men hvor og hvordan kommer Saferock inn i dette bildet?
-Arild Saasen og jeg har tidligere gjort et annet prosjekt sammen. Vi har begge jobbet med Jostein Tysse som er tredjemann i teamet vårt. Tilfeldigheten var slik at vi alle tre tok «pakken» i oljebransjen samtidig. Jeg fra Baker Huges, de andre i Det Norske Oljeselskap og Aker BP. Vi var alle interessert i å etablere ny industri.
-Men sement til brønnplugging er vel ikke et stort marked?
-Nei, oljebransjen er egentlig ikke en stor kunde for dette produktet i antall kubikk, men det var ved Institutt for petroleum dette prosjektet startet. Oljebransjen har gitt støtte til forskning og utvikling helt siden 2012 og fram til i dag. Dette har vært avgjørende for prosjektet. Deres behov for bedre materialer innen brønnplugging er en viktig pådriver for at vi har kommet så langt som vi har i dag. Kunden skal få sitt, sier Lea.
Oljebransjen har strenge krav til kvalitet, og brønnsement er derfor et «high-tech» produkt fra sementindustrien.
-En av de beste kvalitetssikrede Portland-sementproduktene er brønnsement. Dermed passer Saferock-utviklingen fint inn i denne kvalitetssikringen. Derfor er også Validé TTO involvert i kommersialiseringsutviklingen av produktet, og Validé AS har investert i selskapet Saferock AS. Nå blir det oppgaven til Saferock å vri utviklingen dit hen at denne oppfinnelsen virkelig kan få stor samfunnsmessig betydning, og lede oss til mindre CO2-utslipp på verdensbasis, sier Lea.
FORSKERE: Mahmoud Khalifeh har sammen med Helge Hodne utvikler en brønnsement som skal brukes til å plugge brønner etter oljeboring. (Foto: Mari Løvås, UiS)
LES OGSÅ: UiS: Utvikler nye materiale for brønnsikring
LES OGSÅ: UiS: SafeRock
Byggebransjen – the big target
For det er ikke tvil om at dersom sementproduksjonen til verdens mest brukte byggemateriale kan framstilles mer miljøvennlig samtidig som betongkvaliteten består, så er dette er verdensnyhet.
-Foreløpig er vi på laboratoriestadiet. Både vi og uavhengige forskere skal teste og dobbelteste produktet før vi kan si at dette har like gode, og helst bedre egenskaper, enn dagens sement. Foreløpig er resultatene svært gode og interessen er stor, sier Lea, som er i kontakt med gruveindustriaktøren Titania, i Sokndal, hvor de til nå har funnet egnet råstoff.
Michel Eid er forretningsutvikler i Validé TTO. Forskningsteamet som står bak løsningen, gir ham mye av æren for at forskningen og produktet har kommet så tett på industrien.
Team Saferock deltar også i Validé sitt forretningsutviklingsprogram ITSA Growth, og Validé AS har investert i selskapet. Via ITSA Growth har Lea kommet i kontakt med andre investorer som viser interesse for potensiale til dette produktet.
- Hovedingrediensen er stein som i dag er gruveavfall. Det norske forbruket av sement er 2 millioner tonn i dag. Bare hos Titania i Sokndal er gruveavfallet på 100 millioner tonn som ikke blir brukt til noe som helst. Deres restprodukt har vist seg å ha de egenskapene vi trenger, så vårt produkt går inn i en positiv sekulærøkonomi. I tillegg er det både fjord og kai i Jøssingfjord, så det er et godt sted å begynne, sier Lea.
For blandeverkene som lager betongen, vil heller ikke Saferock sin sement by på problemer. Det vil kun være et ekstra produkt i sortimentet. Måten dette brukes for å framstille betong, er det samme som for tradisjonell sement. Geopolymer vil være litt dyrere enn tradisjonell sement, men her tror selskapet at miljøavgifter og lignende på CO2-produserende industri vil bidra til å jevne ut prisforskjellen.
-Så hvordan ser sementindustrien på deres produkt?
-Dem har vi ikke snakket med, ennå. Men vi vet litt om hvilke utfordringer og planer den største norske aktøren, Norcem, har for å redusere CO2-utslippene sine. Norcem har sagt at de skal ha en mer klimavennlig produksjon i framtiden, og deres løsning er fangst og lagring av CO2. De skal fange, kjøle ned, skipe bort og lagre CO2en fra sementfabrikken i Breivik i et prosjekt som til nå har en prislapp på 17 milliarder kroner. Vi kan redusere like mye CO2 for 1 milliard, sier Lea.
TITANIA: Gruvemasse fra Titania har vist seg å være godt egnet til å produsere Saferock sin sement. -Dette er et et avfallsproblem for gruvene, så lykkes vi vil dette være en vinn-vinn, sier Espen Lea. (Foto: Saferock)
Er dette gjort før?
Dersom produkt- og kvalitetstester leverer det selskapet lover, så er potensiale for å bygge opp en ny norsk industri og et nytt norsk produkt stort, og markedet er gigantisk.
-Hvorfor har ingen gjort dette før?
-Vel, det er en teori på at dette faktisk er gjort før. Den franske materialforskeren ****Joseph Davidovits har en teori om at pyramidene ikke er hugget ut av stein, men støpt av geopolymer. Hans teori er at egypterne tok mudder fra Nilen, og blandet dette med ulike ingredienser som de hadde tilgjengelig lokalt, deriblant aske fra bakerovnene og lignende. Dette herdet, og ser ut som sandstein i dag. Kanskje egypterne kjente til geopolymer allerede for 5000 år siden?, sier Lea.
-Dersom det er sant, har dere vel bevis solide nok på at materiale er varig?
-Målet vårt er ikke å bevise pyramide-teorier, men mange ubesvarte spørsmål om pyramidebyggingen får et svar dersom de har brukt en støpemetode og ikke transportert flere tonn tunge sandsteinblokker fra fjell langt, langt unna, sier Lea.
Det er også andre aktører innen byggebransjen som jobber med geopolymer, men Lea er foreløpig ikke engstelig for å tape kappløpet.
-Dette er verdens mest brukte byggemateriale, så markedet er enormt dersom vi lykkes. Det er plass til et par aktører til på verdensmarkedet, sier Lea, som har Norge som førstemarked, men som selvsagt ser potensial blant større aktører internasjonalt.
Tid for pilotering
Egenskaper og kvalitet må stresstestes før Saferock har et produkt på markedet, men målet er at det skjer innen 1-2 år.
-Vi har fått VRI-kompetansemidler til et prosjekt hvor vi ser etter hvilke krav produktet må oppfylle for å bli godkjent. Vi også fått midler fra Regionalt forskningsfond (RFF) hvor vi sammen med Titania kan gjennomføre innledende tester for å få produktet godkjent. Det er et prosjekt som går fram til sommeren 2020, sier Lea.
Til høsten 2020 håper de at resultatene fra UiS er der at uavhengige miljø kan få teste produktet deres, med tanke på å få etablert et pilotprosjekt.
-Og på øverste hylle – hvem ønsker dere å gjøre en pilot sammen med?
-Snøhetta. Kontakten er faktisk allerede gjort via studentinkubatorlederen i innovasjonsparken. Han snakket om oss i et møte med dem, og de tok kontakt med oss. Det nytter å kjenne folk i parken, smiler Lea.